Hei igjen! Ellisiv og jeg er nå ferdig med vårt prosjekt og praksisperiode ved Kreftklinikken på Haukeland Universitetssykehus. For å kort oppsummere fra forrige blogginnlegg, så går prosjektet vårt ut på å evaluere effekten KI-inntegnede risikoorgan og målevolum ved doseplanlegging for bryst- og prostatakreft. For å evaluere effekten, så sammenlignet vi KI-inntegnet struktur mot den strukturen som ble brukt klinisk.

Geometrisk evaluering

Når vi gjorde en geometrisk evaluering, måtte vi først og fremst ha et forhold til hvilken metrikk man skulle bruke. Dette er fordi ulike metrikker har sine fordeler og ulemper. En metrikk vi brukte er DICE. Denne gir et mål på geometrisk «similaritet» (overlapp) hvor en koeffisient på 1 er perfekt overlapp og 0 er ingen overlapp. En ulempe med denne metrikken er at den er veldig sensitive for små strukturer, slik at små avvik vil få stor endring i DICE-koeffisient. Andre metrikker vi brukte var relativ volumforskjell og «Hausdorff distance», som også har sine fordeler og ulemper (noe jeg ikke skal gå inn på).

Dosimetrisk evaluering

Ved dosimetriske forskjeller, så vi på avviket mellom dosen til den kliniske strukturen og dosen til KI-inntegnede strukturen. Naturligvis så vil eventuelle avvik kunne forklares gjennom geometriske forskjeller. Et eksempel er vist på bildet under hvor bildet til venstre er fra klinisk plan, mens den til høyre er KI-inntegnet:

På bildet her så ser man et zoomet inn bilde av spinalkanalen i det transversalplanet. Spinalkanalen er serielt organ, som betyr av hvis man ødelegger en liten del av den, så ødelegger man hele. På bildet så ser man til tross for et lite geometrisk avvik, så vil maksdosen til spinalkanalen være høyere på bildet til høyre.

På bildet under ser man et annet eksempel hvor maksdosen er annerledes på grunn av geometriske forskjeller. Her er det vist inntegning av hjerte hvor «KLINISK» er klinisk inntegning og «ART» og «RS» er KI-inntegninger, men bruker ulike segmenteringsmodeller.

En viktig ting å nevne er at selv om KI-modellene tegner de annerledes, så betyr det ikke nødvendigvis at den ene er bedre enn den andre. Dette blir mer et definisjonsspørsmål på hvordan strukturer skal tegnes.

Her ser man et eksempel på at de er annerledes tegnet, hvor RS kutter inntegningen av lengre nede kranialt. Derimot så er det kaudal retning som får dose, hvor man ser at det ikke er betydelig forskjell. Dette var en årsakene vi fikk prosjektet, utforske forskjeller og si noe om disse er betydelige eller ikke, og når det eventuell bør gripes inn og korrigeres.

Jeg har lært veldig mye i praksisperioden, spesielt om stråleterapi. Heldigvis har jeg funnet ut at jeg syns det er ganske spennende og noe jeg vil jobbe med etter studiet.

– Sheldon Dyrdal