Hei! André her. Nå har vi (nesten) nettopp kommet tilbake fra påskeferie, og vi har blitt helt ferdig med datainnsamlingen fra den rådataen (de bildene) vi fikk utdelt helt i starten av praksisperioden etter over 100 timer med arbeid. Da jeg skrev mitt forrige blogginnlegg, trodde vi at vi snart var i mål og at det skulle bli vanskelig å ha nok arbeid å gjøre resten av semesteret. Det viste seg fort at vi ikke var kommet halvveis en gang. Kvaliteten på det vi hadde gjort så langt var bare halvveis og veilederne våre lurte på om vi kunne klare å forbedre resultatene våre. Vi dro derfor tilbake til MIC og gikk i gang med å gjøre alt arbeidet på nytt med andre parametere og en mer konsekvent måte å jobbe på. Heldigvis gikk det fortere denne gangen siden vi hadde gjort det en gang før. Da vi presenterte disse nye resultatene for folkene på patologilabben, ble de veldig fornøyde. De skal mest sannsynlig bruke resultatene våre i en ekte vitenskapelig artikkel!

Forrige gang jeg skrev blogg om praksisperioden min, så håpet Martine og jeg på at vi skulle få komme så langt at vi fikk lov til å gjøre mye spennende med statistikken vi klarte å hente ut av dataene. Når perioden på Haukeland nå begynner å nærme seg slutten, er vi heller veldig glad for å bare kunne gi fra oss alt vi har jobbet med slik at noen andre kan konkludere hva tallene betyr. Det har vært veldig spennende, og frustrerende på samme tid, å jobbe med tall, datauthenting, og statistikk parallelt som vi lærer om mange av de samme problemstillingen i kursene vi har i studieplanen.

Som siste del av prosjektet vårt skal vi nå avslutte det arbeidet vi har gjort denne våren. Dette innebærer blant annet å skrive en detaljert protokoll om hvordan vi har kommet frem til resultatene våre. Dette gjør at forskningsgruppen kan gå tilbake og gjøre det samme som oss når vi er ferdig med praksisperioden vår. Den andre delen av avslutningsfasen går ut på å samle statistikken i én fil slik at alt blir samlet på et sted, og begynne å gjøre enkle visualiseringer på dataen som noen grafer og boksplott. Selv om vi har trodd at vi nesten var ferdige, og at det ikke var mye som kunne gå galt i denne perioden, har vi også her lært at ting kan gå «galt» når du minst venter det og man må som et lag finne en løsning på problemet.

Nå er jeg kommet til slutten av det siste blogginnlegget fra min praksisperiode. Er det noen som leser dette i et håp om å få svar på hvordan det er å være i praksis, så håper jeg at jeg har klart å vise litt at ting blir kanskje ikke helt som man har sett for seg, men at man likevel kan få en fin tid og lære mye. Det har hvertfall jeg! 😊

Takk for meg!