Hei! Nå nærmer vi oss slutten av semesteret, som dessverre betyr at jeg (Maria) og Emil snart er ferdige i praksis hos senter for nukleærmedisin på HUS. Her har vi fått et innblikk i alt som må til for å drifte denne avdelingen og mer faglig om hvordan PET fungerer og hvordan produksjonen av tracere foregår.

I det siste har jeg lært spesielt mye om hvor allsidig lederstillinger på sykehus og i forskningsmiljøer kan være. Vår praksisveileder, Tom Christian, er utdannet radiokjemiker, men har ansvar for alt fra å arrangere konferanser og skaper kontakter i land og utland til å være med i produksjon av tracere og underviser på Matnat. Det er fint for meg å kunne se at selv om jeg blir kjemiker så må jeg ikke nødvendigvis stå på labben hele arbeidsdagen.

De siste ukene har vi hovedsakelig gjort research i forbindelse med forberedelser til kliniske studier, da Tom og noen kollegaer lenge har holdt på med et forskningsprosjekt som bruker PET til å måle nyrefunksjonen på en bedre og mer effektiv måte enn i dag. De ønsker å komme i gang med kliniske studier så fort som mulig, men det finnes utrolig mye informasjon fra mange forskjellige kilder om hva som må og hva som burde være på plass før man søker. I tillegg er det et enormt regelverk å forholde seg til, både i Norge og i EU. Vi har prøvd å få en oversikt over hva de må ha på plass før de kan begynne søknadsprosessen. Vi har laget en presentasjon og er klare for å holde den for forskningsgruppen. Dette har vært mye jobb, og vanskelig å vite hva som må skje i hvilken rekkefølge, eller om noe kan gjøres etter at søknaden er sendt inn. Jeg har for eksempel prøvd å finne en kilde på om de må være ferdige med alle dyreforsøk før de sender søknaden. I tillegg er det litt skummelt at vi skal presentere dette for folk som er veldig flinke og har masse kunnskap og erfaring fra tidligere forskning. Det gjør det litt vanskelig å vite hva som er relevant informasjon, fordi alt er nytt for oss. Men jeg har lært veldig mye om alt som må til for å kunne starte en klinisk studie og generelt forske i Norge. Dette er kunnskap som kommer veldig godt med om jeg selv skal forske i fremtiden, noe jeg har veldig lyst til.

Utenom dette har vi vært med når avdelingen fikk besøk av representanter fra GE healthcare, fra Sverige, Tyskland og Canada. De var her i forbindelse med en ny maskin som avdelingen tester for dem, og som trengte både fysiske oppgraderinger og oppdatering av operasjonssystemet. Maskin syntetiserer ammonium, og kan bli veldig nyttig i produksjonen av tracere som enda ikke har blitt tatt i bruk i Norge. En av disse hadde et overordnet ansvar for utviklingen av maskinen, en annen jobbet med markedsføring av produktet, mens han siste hadde mer tekniske kunnskaper og jobbet mer som en mekaniker på maskinen. Det var veldig lærerikt å kunne snakke med disse om hvilke bakgrunner de hadde, som er helt forskjellig fra vårt studie, og om hvordan de endte opp i denne industrien. Det var også fint å kunne høre om muligheter innen medisinsk teknologi i andre land.

Det jeg tar med meg videre fra de siste ukene er hovedsakelig at man har uendelig med muligheter innenfor medisinsk teknologi, og at det er alt fra kjedelig. Dine personlige egenskaper kan bli vel så viktige som det man lærer seg på studiet.
Videre skal jeg og Emil være med på serviceuke på avdelingen, som betyr at vi skal være med å gjøre vedlikehold på syklotronen. Dette tror jeg blir veldig lærerikt, og det blir også gøy å gjøre noe praktisk. Vi skal også få være med på morgenproduksjon av tracere, som betyr at vi må være der veldig tidlig. Dette tror jeg også blir veldig gøy, fordi flere fra studiet jobber med akkurat dette.