Hei!

Maria og jeg (Lars) har vært i praksis på PET senteret og nukleær medisinsk avdeling på Haukeland sykehus i en måneds tid nå. Det har vært mye nytt og spennende, i tillegg til økt kunnskap rundt medisinsk utstyr og teorier man har lært om tidligere. Den første måneden har gått med på å være med de forskjellige prosessene og arbeidsoppgavene som foregår her på avdelingen.

 

Vi ble først introdusert til partikkelakseleratoren/syklotronen de har i kjelleren på Parkbygget, der de produserer radioaktive isotoper. Hovedsakelig er det produksjon av den radioaktive isotopen F-18, fra protonbestråling (1-H) av isotopen O-18. Kjelleren var kledd med tykke betongvegger, og flere lag med isolasjon. Døren til syklotronen var 3m bred og delt inn i forskjellige høyder, så minst mulig stråling skulle unnslippe rommet. Vi fikk lov til å gå inn og se på syklotronen, da på dette tidspunktet var det gått over 7-8 timer siden sist produksjon, og da var den radioaktive aktiviteten lav nok til at det var trygt å oppholde seg der i korte perioder.

 

De neste dagene skulle vi få lov til å være med på å se videre prosess fra F-18 produsert i syklotronen til legemiddelet F-18 FDG de produserer på legemiddelproduksjonslaben oppe i 2.etasje. Først litt om F-18 FDG (fluoro-2-deoxy-D-glucose): Legemiddelet er et radioaktivt merket druesukker, som blir brukt i de fleste PET-CT undersøkelsene ved senteret. På sykehuset blir F-18 FDG injisert i kroppen til pasienten. Stoffet blir tatt opp og fordelt rundt i kroppen etter normalt 45 minutters tid, for så å bli tatt bilder av med PET-CT. Legene vil så studere bildene fra PET-CT og identifisere unormal aktivitet, og dermed gi en bedre diagnostisering for kreftpasienter. Prinsippet bak her er at kreftsvulster forbruker mye energi (mer enn andre celler), og vil dermed ta opp mye av druesukkeret injisert. Dette vil være med å lokalisere kreftsvulster hos pasienten ved hjelp av radioaktiv merking av druesukkeret med PET-CT undersøkelsen.

 

Den første dagen på lab skulle vi få være med på syklotronvakt, og dette innebar at vi måtte møte opp på praksis kl 05:00. Syklotronen blir hovedsakelig kjørt tidlig hver morgen, ettersom F-18 har en halveringstid på ca. 109 minutter, er man nødt til å produsere dette hver morgen. Den første pasienten vil vanligvis få legemiddelet rundt kl. 08-09 på morgenen, og innen dagen er omme vil F-18 FDG ha utløpt som legemiddel. Syklotronvakten gikk ut på at man sitter på et kontrollrom inne på laben. Laben er delt inn i forskjellige soner/rom med sluseordning, og det første rommet er syklotronvaktrommet. Her starter man produksjonen eksternt på syklotronen og har oversikt/kontroll over prosessen, vha. prosedyrer og koblingsskjemaer. Etter F-18 har blitt vellykket produsert, kan man sende den radioaktive isotopen gjennom tjukke blyrør fra kjeller og til de forskjellige hotcellene på de forskjellige hotlab-rommene der man vil starte legemiddelproduksjonen.

 

Dagen etter var vi «først» på praksis kl 06:00. Vi skulle være med på legemiddelproduksjon av F-18 FDG.Videre inn fra syklotronvaktrommet sluser man seg tre dører inn på legemiddelproduksjonlaben. Her er det strenge bekledningsregler, som innebærer at alt må være fullstendig sterilt. Det innebærer; hårnett, munnbind, plastikksokker, vernesko, steril heldress og dobbelt lag med hansker. Her inne blir det sluset inn sterilt utstyr til oppsett av Fastlab 2 syntesemaskin med kassett. Produksjonen av F-18 FDG tok ca. 20 min, og etter vellykket syntese blir det trukket opp tre begere fra det radioaktive legemiddelet til sterilkontroll, QC og referanse. Sterilkontroll begeret blir sendt til en ekstern leverandør for kontroll. QC begeret skal vi snakke videre om.

 

Neste praksisdag skulle vi være med på QC, dette er kvalitetskontroll av produktet, som må på plass før en pasient får lov til å få legemiddelet injisert. Den dagen møtte vi opp til mer normal tid kl.07:00, da dette er siste ledd av produksjonen. Denne laben ligger vegg i vegg med produksjonslaben, så vha. av en liten sluse kan man sende over QC begeret med legemiddelet trygt og effektivt. QC står for for «Quality Control», og innebærer som navnet tilsier kvalitetskontroll. Her kontrollerer man legemiddelet for riktig pH og at det ikke inneholder endotoksiner, i tillegg til  TLC- og GammaSpec-analyser. Hvis alt stemmer innenfor kontrollområdene, kan man frigi legemiddelet for bruk. Her fikk vi lov til å være med på de forskjellige analysene, og prøve de automatiserte pipettene de hadde på laben. Dette var til personlig stor interesse, og jeg syntes dette var veldig artig og spennende. På QC-laben lever man etter produksjonspraksisen GMP, som står for Good Manufacturing Practice og er retningslinjer for å ha god kontroll og bli lisensiert.

 

Ettersom vi jobber med radioaktiv stråling, er det viktig å huske på en del ting når man jobber i et radioaktivt miljø. Vi har lært flere viktige prinsipper og «regler» for hvordan man skal oppføre seg og forholde seg i slike miljøer. Prinsippet ALARP (As Low As Reasonable Practicable) er sentralt, der fysikerne går inn for å regne på verdier så pasienter og ansatte utsettes for minst mulig stråling i behandling og arbeidet. I tillegg til de 3 praktiske strålevernsprinsippene: Tid, skjerming og avstand. Der man vil bruke minst mulig tid nær en radioaktiv kilde, skjerme med bly eller wolfram der det er mulig og i tillegg til ha så stor avstand fra strålekilden som mulig. Alt dette er med å skape et sikkert arbeidsmiljø. Alle ansatte på avdelingen er også pliktet til å ha på seg dosimeter i arbeidstid, så stråleverninstituttet kan ha oversikt og passe på at arbeid gjøres forsvarlig.

 

Vi gleder oss til resten av praksisen, og vi føler oss så heldige som har fått erfaring innenfor et så spennende og viktig felt innenfor medisinsk behandling og teknologi.

Skrevet av Lars T. Blikom.