Hei! Jeg heter Stine og er denne høsten i praksis ved Medisinsk strålefysikk på Haukeland sykehus. Her planlegges og gis behandling til pasienter i ulike stadier og med ulike typer kreft. Avdelingen er delt inn i flere grupper og i løpet av min praksisperiode her skal jeg få være med røntgengruppen og strålebehandlingsgruppen, og bli introdusert til deres arbeidsoppgaver.

Røntgengruppen består av fire medlemmer som mellom seg fordeler undervisning, kontroll av maskiner, opprettelse og oppdatering av protokoller og deltagelse i valg av nytt utstyr til røntgenlabber. Til nå har jeg fått være med på kontroll av mammografiapparater (bildet til venstre) og CT maskiner (bildet til høyre). Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Det kan avsløre forandringer i brystene som er for små til at du selv kan kjenne dem. I Norge tilbys alle kvinner mellom 50 og 69 år å få undersøkt brystene, i det som kalles mammografiprogrammet. På en vanlig mammografi-lab er det gjerne opptil 20 pasienter på en dag, hvor det er satt av ca. 20 min for hver pasient. Altså er disse mammografiapparatene hyppig brukt og det er viktig å være sikker på at resultatene er nøyaktige, slik at undersøkelsen kan være mest mulig effektiv.

CT maskiner bruker også røntgenstråling, men her roterer strålingen rundt pasienten slik at det blir mulig å danne tversnittbilder av det aktuelle området i kroppen. Pasienten legges ned på et pasientbord som beveger seg mens røntgenrøret roterer, slik at det sendes røntgenstråler gjennom kroppen i et spiralmønster. CT bruker mer stråling enn mammaapparatene da de dekker et større område og gir voluminformasjon.

Det har vært spennende og lærerikt å få være med å ta kontroll av disse apparatene, for å få se hvordan de fungerer og hva som kan påvirke bildekvaliteten.

Etter at en pasient har vært på undersøkelse og blitt diagnostisert med kreft, må pasienten inn for å ta nytt CT bilde som sendes til strålebehandlingsgruppen. Da brukes en CT hvor pasientbordet er flatt, akkurat likt som det pasientbordet som brukes under en behandling. Hos strålebehandlingsgruppen beregnes stråledose for hver pasient. Ved bruk av programmet Aria kan radiografene og fysikerne legge inn strålefelt og beregne en dose til kreftsvulsten og minst mulig dose til de omliggende organene. Selve prosessen med doseplanleggingen består av flere steg, og i løpet av praksisperioden skal jeg ha et prosjekt hvor jeg forsøker å optimalisere fordelingen av stråling i kreftområdet. Det skal jeg fortelle om neste gang!