Heisann, Marthe her!
Dette semesteret har Stian og jeg vært heldige som får tilbringe praksisoppholdet vårt hos Den norske NMR-plattformen (NNP). Plattformen ble etablert i 2016 som et samarbeid mellom UiO, NTNU og UiT, og holder til i flotte lokaler på Marineholmen. Her har vi fått tilgang til toppmoderne utstyr for NMR-analyse, samtidig som vi har blitt en del av det inspirerende – og veldig hyggelige – fagmiljøet ved Kjemisk institutt.
Flere masterstudenter innen både kjemi og medisinsk teknologi har prosjekter som involverer NMR. Vi har fått muligheten til å følge dem tett i hverdagen, noe som har gitt oss verdifull innsikt i hvordan NMR brukes i forskning, hvilken betydning metoden har som analytisk verktøy, og ikke minst hvordan det er å skrive masteroppgave ved instituttet.
Vi har også fått praktisk opplæring i vedlikehold av NMR-instrumentene, noe som har vært utrolig lærerikt! Blant annet har vi vært med på å fylle på flytende helium og nitrogen. Begge har svært lave temperaturer og brukes til å kjøle ned magnetene til superledende tilstand, noe som gjør det mulig å skape det sterke og stabile magnetfeltet som NMR er avhengig av. Gjennom dette har vi fått god innføring i sikkerhetsrutinene rundt apparatene, som er både store, avanserte og svært kostbare. Akkurat dette, kommer Stian til å fortelle dere mer om!
De siste dagene har vi brukt mye tid på å arbeide med kvalitetssikring av MRI-bilder, som er viktig for å sikre presise og pålitelige resultater. NNP har tre ulike NMR-instrumenter av varierende styrke – vi har først og fremst benyttet oss av apparatet på 500MHz, som tilsvarer en magnetstyrke på 11,7T.
For å teste nøyaktigheten i avbildningene har vi gjennomført MRI-skanninger av objekter med kjente dimensjoner. Litt utradisjonelt, har vi brukt LEGO-klosser til dette. LEGO produseres med ekstrem presisjon for at klossene skal passe perfekt sammen, og egner seg derfor overraskende godt til formålet. Klossen ble senket i et prøverør med destillert vann, før det settes inn i instrumentet. Deretter kjører vi MRI.
Siden prøven er i vann, er dette et eksempel på liquid-state NMR – der væsken gjør at hydrogenkjernene kan bevege seg fritt og dermed gir tydelige signaler. Plastmaterialer som ABS, som LEGO er laget av, inneholder riktignok hydrogen, men her er atomene bundet i stive polymerkjeder. Derfor dør signalene deres ut for raskt til å registreres. Resultatet er at vannet gir tydelige signaler, mens plasten og eventuell luft fremstår som mørke områder i bildet.
Som en liten utfordring, prøvde vi å finjustere parametrene slik at den lille LEGO-logoen støpt på toppen av klossene kom tydelig frem i bildet. Det krevde en del, men til slutt lyktes vi, noe dere kan se på bildet nedenfor. Resultatet var en morsom indikator på hvor presist instrumentet faktisk er!
Alt i alt har det vært en utrolig lærerik og spennende start på praksisperioden, og jeg ser frem til å dele enda mer med dere i neste innlegg!