Introduksjon

Som en del av MTEK200 har jeg praksis hos NordicNeuroLab (NNL), en bedrift som utvikler løsninger for å gjøre MR-undersøkelser mer komfortable, presise og funksjonelle. MR-undersøkelser innebærer en rekke utfordringer: skanneren lager mye støy som gjør kommunikasjon i MR-rommet vanskelig, skanneren er trang og ukomfortabel, målingene tar tid, og alt utstyr som skal brukes må være MR-kompatibelt, da MR bruker magnetisme for å ta målinger av pasienten. NNL jobber med tre hovedsegmenter innenfor disse utfordringene: Comfort Solution, iMRI og fMRI. Gjennom praksisen får jeg innblikk i hvordan bedriften kombinerer teknologi og medisin for å skape bedre opplevelser for både pasienter og helsepersonell.

Comfort Solution

For mange pasienter oppleves MR som en ubehagelig prosess – skanneren er trang, bråkete og kan føles klaustrofobisk. Særlig barn og personer med angst har utfordringer med å gjennomføre undersøkelser. NNL har derfor utviklet NordicComfortSolution, hvor kjernen er en LCD-skjerm som kan vise film eller video under undersøkelsen. Skjermen står plassert inne i MR-rommet, ved enden av maskinen, og er synlig for pasienten ved bruk av et ensidig eller tosidig speil – avhengig av hvilken retning man ligger. På denne skjermen kan pasienter se på alt fra YouTube til ulike strømmetjenester.

Denne løsningen har gjort at færre pasienter må legges i narkose for å gjennomføre undersøkelsen, og færre skanninger må avbrytes. Dette sparer både tid, ressurser og gjør opplevelsen mindre ubehagelig og risikabel for pasienten. Samtidig er det fortsatt rom for forbedring. I dag er underholdningen pasienten får passiv, altså at man kun kan se på det operatøren setter på. Forskning tyder på at interaktiv distraksjon – der pasienten deltar aktivt, for eksempel gjennom spill eller oppgaver – kan ha enda større effekt, særlig hos barn. En del av min oppgave er å se på behovet og mulighetene for nettopp dette.

iMRI og fMRI

I tillegg til Comfort Solution jobber NNL med avanserte løsninger som intraoperativ MR (iMRI) og funksjonell MR (fMRI). iMRI brukes under operasjoner for å gi kirurger oppdaterte bilder i sanntid, mens fMRI gir oversikt over hvilke deler av hjernen som er aktive under bestemte oppgaver. Begge teknologiene kan i fremtiden dra nytte av nye input- og kontrollsystemer som gjør samhandlingen mellom pasient, kirurg og operatør enklere. For eksempel kan ikke kirurger i dag styre billedtakingene selv under iMRI, og er dermed avhengig av en mellom-man som kan kommunisere med operatøren. Operatøren er personen som styrer målingene som blir tatt, noe som må gjøres i et eget rom utenfor MR-maskinen siden ikke alt utstyret som blir brukt er MR-kompatibelt. Det kan derfor være ønskelig med et system som gjør at kirurgen kan styre dette selv.

Når det gjelder fMRI så er målet å undersøke hjerneaktiviteten hos pasienter når de får tildelt ulike oppgaver, som aktiverer ulike områder i hjernen. Ved å måle dette kan man kartlegge pasientens hjerne, noe som er veldig nyttig ved hjernesvulster. Utfordringen med fMRI er å vite om pasienten faktisk gjør det som blir fortalt. Grunnet støy er det vanskelig å kommunisere med operatøren, og under MR-undersøkelser vil man at pasienten ligger så rolig som mulig for å få best resultat. Her kan nye input- eller tilbakemeldingssystemer gi bedre kontroll og mer pålitelige resultater. Målet mitt under dette praksisoppholdet er å undersøke behovet, og hvor evt. behovet ligger, for nye input-system innenfor disse tre områdene.

Bilde av LCD-skjermen sett fra skanneren og hvordan den er plassert