Hei! Ellisiv og jeg (Sheldon) har fått praksisplass ved Kreftklinikken på Haukeland Universitetssykehus. Her har vi fått et prosjekt som handler om bruk av kunstig intelligens for å tegne inn risikoorgan og målevolum ved doseplanlegging av strålebehandling.

Strålebehandling er en kreftbehandling som bruker høyenergetisk stråling for å skade og drepe kreftceller eller hindre dem i å dele seg. En viktig egenskap ved strålebehandling er at den ikke kan skille mellom friske celler og kreftceller. Derfor er det essensielt under doseplanlegging å skille mellom det skal bespares, risikoorgan, og det som skal bestråles, målevolum.

Dagens praksis for bryst- og prostatakreftpasienter er å bruke såkalt «KI-korrigert inntegning». Først blir pasienten sendt inn for å ta en CT-undersøkelse, hvor deretter bildene blir sendt inn i ART-Plan (KI-modell). Det som kommer tilbake er inntegning av risikoorgan og målevolum, men disse må bli sjekket og evt. korrigert av henholdsvis doseplanleggere og leger. For livmorhalskreft brukes derimot ikke KI og er til den dag i dag en helt manuell og tidskrevende prosess.

I prosjektet vårt skal vi sammenligne dagens praksis mot det å kun bruke KI uten korreksjon. Da ser vi på både dosemetriske- (dosefordeling i kroppen) og geometriske forskjeller. Dette skal gjøres for bryst-, prostata- og livmorhalskreftpasienter.

Så langt i prosjektet har vi hentet ut struktursett (sett med risikoorgan og målevolum) fra KI og brukt et program kalt Eclipse for å simulere strålebehandlinger på pasient. Da brukte vi både eksisterende doseplan (den som faktisk ble brukt klinisk) og en optimert doseplan (doseplan optimert av oss, men basert på eksisterende doseplan). Per dags dato, så venter vi på at resultatene skal kjøres gjennom et skript som gjør en rekke analyser for oss.

I tillegg har vi vært så heldige og fått hospitert på ulike plasser i klinikken:

• CT-undersøkelse
• Behandlingsmaskin, hvor pasientene får selve strålebehandlingen
• Doseplanleggere som viste oss prosessen i det å planlegge en behandling, noe som var veldig nyttig ifm. prosjektet.
• Røntgenfysiker, hvor vi fikk være med på en årlig kontroll av CT-maskin og fikk en omvisning av radiologisk avdeling hvor mesteparten av røntgenapparatene på sykehuset tilhører

Praksisperioden har gitt mye innsikt i det å jobbe som medisinsk fysiker på sykehus og viktigheten av KI i strålebehandling. Dessuten har verken jeg eller Ellisiv hatt emnet «medisinsk fysikk i stråleterapi» (PHYS213), slik at vi også naturligvis har lært veldig mye innenfor stråleterapi.

Siden vi jobber med pasientdata har jeg ikke et så veldig spennene bilde å vise dere annet enn utsikten fra kontoret vårt på det nye Protonbygget:)

– Sheldon Dyrdal