Praksis på Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk, HUS – del 2

Hei! Alise og jeg er nå ferdige i praksis på Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssykehus. De siste ukene har vi fått sett mer av den daglige driften til avdelingen, hospitert på gammakniv og jobbet med prosjekter. Jeg skal nå skrive litt om omvisning på radiologisk avdeling og akuttmottaket, samt prosjektene vi har hatt med røntgengruppen. Gammakniv og prosjektet med doseberegning kan du lese mer om i Alise sitt blogginnlegg.

Siden sist har vi fått en større innsikt i sykehusets bruk av radiologi og røntgenfysikernes arbeidsoppgaver. Det radiologiske utstyret på sykehuset omfatter blant annet konvensjonell røntgen, CT, MR, ultralyd og C-/G-bue. Sykehuset har flere slike maskiner fordelt på mange av sykehusets avdelinger. En av dagene i praksis fikk vi en omvisning på radiologisk avdeling og akuttmottaket der de benytter noen av disse maskinene. Det var spennende å se hvordan de ansatte jobber med tanke på strålevern og hvordan avdelingen er bygd opp med hensyn på dette. På akuttmottaket så vi blant annet på Philips Spectral CT 7500, som har blitt brukt til å skanne fantomer til tre prosjekter fra røntgengruppen som vi har jobbet med. Denne maskinen har en to lags detektor som gjør det mulig å skille ut energinivåer fra et CT-skann. Denne teknologien gjør det mulig å rekonstruere skannet med tilleggsinformasjon i bildene, som for eksempel jodkonsentrasjon eller kontrastforsterkede bilder, ut ifra klinisk behov. Dette uten å måtte utføre flere skann. Noe som både er tidsbesparende og minimerer stråledose til pasientene.

Fysikerne tok et CT-bilde av et fantom med ulike innsatser, som vi har analysert. Innsatsene inneholder blant annet kjente konsentrasjoner av jod og kalsium. Et av prosjektene har vært å undersøke hvor presist beregningene av jodkonsentrasjon er. Dette ble gjort med et program kalt Intellispace, som er en programvare levert av Philips for analyse av spektrale data. Dette er nyttig da en har muligheten til å rekonstruere CT-skann tatt med kontrast, der en fjerner utslag på jod. Klinisk i dag tas vanligvis CT-bilde med og uten kontrast for sammenligning, men ved bruk av denne teknologien trenger en bare et skann. Resultatene viste at beregnet jod-konsentrasjon alltid var noe høyere enn det den faktisk var med standardavvik, med likevel innenfor toleransegrensene. Det ble også gjort en feilregistrering der den målte jod, i en av kalsium-innsatsene. Dette er viktig å være klar over, når denne teknologien skal brukes i klinikk, for å sikre at det ikke blir brukt i en setting der dette kan få konsekvenser for pasienten.

Bildet viser Spectral CT av fantomet med en jod-beregning i Intellispace.

Det andre prosjektet vi hadde var å se på hvordan attenuasjonen til ulike materialer endres ved ulike rekonstruerte monoenergetiske bilder, fra fantom med ulike materialer. Her så vi blant annet at beregningene av HU-verdiene var innenfor forventet HU-intervall ved monoenergi lik 70 keV, for alle materialene. Dette var som forventet, siden monoenergier rundt 70 keV er mest lik HU-verdien gitt ved rørspenning lik 120 kVp, som bildet var tatt med.

Det siste prosjektert for røntgengruppen, gikk ut på å studere støyfordelingen og oppløsningen for en homogen seksjon av et fantom. Dette for å se variasjoner mellom de monenergetiske bildene i forhold til det konvensjonelle CT-bilde. Vi benyttet programmet ImageQC (utviklet av Ellen Wasbø, medisinsk fysiker SUS) for å beregne NPS og MTF. NPS er et mål på støyfordeling ved ulike romlige frekvenser og MTF er et mål på romlig oppløsning. Resultatene viste at støyen varierte for ulike monoenergier, der den blant annet er høyere for lave monoenergier. NPS kurven for 70 keV var også her mest lik kurven for det konvensjonelle CT-bilde. Derimot fremstod oppløsningen relativt lik for alle bildene, men dette fikk vi ikke tid til å studere i detaljer, så resultatene her ble noe ufullstendige.

Det har vært veldig spennende å få et innblikk i hva denne seksjonen gjør og har ansvar for på sykehuset. Alt i alt har det vært en lærerik praksis-periode på Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, med flere interessante prosjekter!

– Andrea