Heisann, du som tar deg tid til å lese dette blogginnlegget!

Vi, altså meg (Maria) og Lars, har hatt gleden av å vere i praksis på PET-senteret ved Radiologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Her blir det gjennomført nukleærmedisinske undersøkelsar og gitt ulike formar for terapi. Vi har vore med på mykje av det senteret tilbyr og i løpet av dette innlegget skal eg forklare etter beste evne noko av det vi har opplevd.

Det er ikkje alltid enkelt og halde styr på alt som skjer på eit slikt stort sjukehus. Derfor skal eg først forklare kva PET-senteret tilbyr og kva nukleærmedisin eigentleg er. PET-senteret produserer radioaktive legemidlar. Dette blir gjort ved hjelp av ein syklotron. Syklotronen er ein partikkelakselerator som lagar radioaktive isotop. Dei radioaktive isotopane sendast deretter gjennom blysikra røyr gjennom fleire etasjar og opp til produksjonslaben. Her blir det fullstendige radiofarmaka laga slik at det kan nyttast i behandling. MEN, før det blir gitt til pasientar må det kvalitetssikrast. Eit viktig steg for å oppnå maksimal effekt.

Når ein har ferdigstilt produktet tar radiologar opp produktet og  byrjar å injisere pasientar. Derfor blir det kalt nukleærmedisinsk behandling, fordi nukleærmedisin betyr å bruke kroppen som den radioaktive strålekjelda. Dei sprøytar inn radioaktivt stoff for å kunne oppsøke sjukdom ved hjelp av bildediagnostikk.

Syklotronvakt

Okei, tilbake til det vi har gjort i praksis fram til no. Vi har faktisk vore med på alt eg har snakka om! Allereie frå første stund vart vi kasta inn i ei syklotronvakt kl. 5 på morgonen og spente var vi. Her var vi med og kontrollerte at syklotronen fungerte som den skulle og ikkje gav ut noko «faresignal». Syklotronen ligg djupt i kjellaren på sjukehuset bak mange tonn med betong. Her inni bunkeren til syklotronen kan det bli svært radioaktivt når den er slått på. Om ein blir innestengt der, da er du ille ute. Heldigvis er det mange prosedyrar for å unngå at det skjer. Vi jobba som regel med F-18. Denne isotopen blir laga ved at syklotronen bombarderer den stabile oksygenisotopen O-18 med proton. På grunn av halveringstida så kan ein berre bruke isotopen den dagen det er laga.

Produksjonslab

Dagen etter var vi med på produksjon. Inne på produksjonslaben er det svært sterilt for at produktet skal bli så reint som mogleg. Vi måtte derfor lese oss opp på prosedyrar for å kunne vere med. Denne morgonen produserte praksis rettleiar F18-FDG (fluoro-deoxy-glukose). Som namnet tilseier, så er fluor og glukose viktige faktorar.  F-18, som ein produserte i syklotronen, blir no bunden til eit målsøkande bæremolekyl, i dette tilfellet FDG. Det produserte stoffet vi laga var altså eit radioaktivt merka sukker. Det gjer det svært egna for å påvise kreftceller, da kreftceller bruker mykje energi og «lyser opp» på bilete som takast ved behandling.  Vi laga tre prøvar av det radioaktive stoffet, (sterilitet, kvalitetskontroll og referanse). Prøvane vart brukt til ulike behov, men vi var mest opptatt av kvalitetskontroll, da dette er neste steg før behandling.

Kvalitetskontroll

Kvalitetskontroll går ut på å sjekke om radiofarmaka er i god nok stand til å sendast til behandling. Vi var med å undersøkte dette blant anna ved hjelp av TLC (tynn-sjikt-kromatografi) og IC (ion-kromatografi). Reinslegheita vart analysert ved hjelp av gammaspektrometri. Vi var også med på å kvalitetssikre pH, endotoksinar og halveringstid. Sidan testane fekk gode verdiar, vart radiofarmaka sendt vidare til radiologane.

Det er radiologane som tar seg av store delar av pasientkontrakten. Vi har fått vore med på både PET-CT og PET-MR. Dei injiserte som sagt pasienten med radiofarmaka inn i kroppen. Ulike radiofarmaka har ulike prosedyrar. Vi var med på å injisere 18F-PSMA eine dagen. Dette stoffet brukast som regel til behandling av prostatakreft. Dette var svært lærerikt og kjekt å vere med på.

Til slutt vil eg kome med at sjølv om vi jobbar med radioaktivt stoff så er det alltid tatt i betraktning at ein skal beskytte seg sjølv mest mogleg. Det er fleire innarbeidde prosedyrar som gjennomførast kvar dag for å oppnå minst mogleg stråling. Vi har blitt lært opp til at tid, avstand og skjerming er tre gode og viktige reglar for beskyttelse. Alle tilsette går også med detektorar som tar opp kor mykje stråling dei enkelte får i seg kvar dag. Desse verdiane blir rekna på og kvalitetssikra. Strålevern er viktig og lagt stor vekt på!

Vi gleder oss til alt vi skal lære i haust!

• Maria S. Hage