God dag! Nå er det vårstemning i Bergen og praksisperioden er dessverre snart ferdig. Det har vært veldig lærerikt å være i praksis hos Vestlandets innovasjonsselskap (VIS), og jeg har fått jobbe med spennende prosjekter. Mine forventninger til praksisperioden er å lære om hvordan medisinsk teknologi utvikles for bruk i helsesektoren. Teknologi er en svært viktig del av dagens diagnostikk og behandling.

Det er tre prosjekter som jeg har vært med på, og ett av disse prosjektene er å utvikle en blymatte som skal brukes i hjerteoperasjoner der det blir utført røntgen. Når røntgen blir brukt i operasjonene, må personalet bruke egne blyfrakker for å beskytte seg mot røntgenstrålingen. Blyfrakkene veier flere kilo, og dette er slitsomt for personalet å bruke over tid. Hvis blymatten blir plassert over pasienten under operasjonen, vil denne effektivt stoppe mye av røntgenstrålingen.

Blymatten er designet slik at den skal dekke mest mulig av pasienten under en operasjon. Da er tanken at når blymatten brukes, er det ikke nødvendig å bruke blyfrakker for personalet. Derfor er det viktig å kunne ha en kontroll eller sjekk på at blymatten fungerer når den er i bruk.

Den siste tiden har jeg jobbet med å finne ut hvordan man kan sjekke at blymatten ikke slipper røntgenstråling gjennom. En mulig løsning av denne problemstillingen er at det kan plasseres en form for sensor/indikator på blymatten, som kan fortelle om det går røntgenstråling gjennom. Blymatten skal kunne erstatte dagens bruk av blyfrakker, og dermed må det være mulig å finne ut om det slippes gjennom røntgenstråler når blymatten er i bruk.

En slik sensor/indikator på blymatten må være relativt liten i størrelse, og må ikke redusere fleksibiliteten til blymatten. Avlesningen bør være relativt enkelt å gjennomføre, slik at man enkelt kan sjekke om det er lekkasje av stråling. En mulig løsning er å bruke et elektronisk dosimeter, som kan gi en øyeblikksmåling av røntgensstråling. Fordelen her er at det er lett å lese av en verdi, og dermed får man vite om blymatten slipper gjennom røntgenstråler.

Nå er jeg i mitt fjerde semester, og vi har hatt mange emner som jeg har hatt nytte av i praksisperioden. Høsten 2021 hadde jeg FARM280, som er menneskets fysiologi. De to andre prosjektene jeg holder på med, er mer tekniske og avanserte. Det jeg lærte fra FARM280 har hjulpet meg til å forstå disse prosjektene bedre. Denne kunnskapen er viktig for å kunne forstå mer av medisinsk teknologi.

Ved forskning og innovasjon, må man alltid teste ut teorier og hypoteser i praksis. Da er det viktig å utføre mange tester og målinger, og her brukes det nesten alltid datasimuleringer og annen databehandling for å systematisere målinger og tester som blir utført. INF161 gir en grunnleggende forståelse for databehandling, og her lærer man om datamodellering, studiedesign og systematisering av data.

I løpet av praksisperioden har jeg lært om hvordan stegene er fra idé til ferdig produkt. Dette innebærer også hvilke tester som må utføres og hvilke godkjenninger som trengs for at noe kan brukes i behandling. Videre i studiet skal jeg ha flere emner som er interessante og viktige. Jeg skal ha flere fysikkfag i tillegg til innovasjonsfag, programmeringsfag og maskinlæring.

Skrevet av Ole Hinderaker