Hei igjen!

Etter vårt forrige blogginnlegg har Maria og jeg fått muligheten til å delta i mange spennende aktiviteter og oppgaver. Alt fra kalibrering av detektorer til arbeid med FDG på dyr har stått på agendaen, og jeg gleder meg til å dele mer om dette i denne teksten. Samtidig må jeg innrømme at det føles litt vemodig å skrive dette, da praksisperioden vår snart er over. Det har vært en utrolig lærerik tid, og jeg har fått dyp innsikt i nukleærmedisin – et felt som har vist seg å være både komplekst og fascinerende. Vi har fortsatt litt igjen, nemlig å ferdigstille et prosjekt vi har jobbet med og å presentere dette på PET-avdelingens mandagsmøte. Men før vi ser framover, la oss gå tilbake til der vi avsluttet sist.

En stor del av arbeidet på avdelingen handler om å sikre kvalitet og trygghet gjennom rutinemessige prosedyrer. Dette gjelder blant annet testing og kalibrering av TAM/ALMO-detektorer, som brukes til å måle stråling i ulike laboratorier og rom på avdelingen. Ved kalibrering brukte vi en standard radioaktiv kilde med en kjent mengde stråling. Dette sikrer at detektorene måler riktig og holder seg innenfor tillatte avvik. Slike kontroller er avgjørende for å opprettholde nøyaktighet og pålitelighet i målingene, som igjen påvirker sikkerheten til både ansatte og pasienter.

I tillegg var vi med på en prosess kalt EARL-kalibrering, som er spesielt rettet mot FDG PET/CT-maskiner. EARL, eller European Association of Nuclear Medicine Research Ltd, har etablert strenge retningslinjer for disse kalibreringene for å sikre at sykehusene oppfyller kravene til akkreditering for FDG PET/CT-diagnostikk. Selve kalibreringen innebærer bruk av et fantom – en simulert modell fylt med vann og en presis mengde radioaktivt 18F-FDG med kjent stråledose. Fantomet plasseres deretter i PET/CT-maskinen for analyse.En viktig detalj her er at PET/CT-maskinen ikke direkte måler den eksakte mengden stråling. I stedet registrerer den treff på detektoren, og bruker denne informasjonen, kombinert med forhåndsinformasjon som pasientens vekt og den injiserte dosen, til å beregne resultatene. EARL-kalibrering sørger for at maskinen utfører disse beregningene korrekt, og sikrer dermed nøyaktige diagnostiske resultater. Denne rutinen er kritisk for å opprettholde høy kvalitet og pålitelighet i pasientbehandlingen.

Vi var også så heldige å få besøke Vivarium ved Haukeland sykehus, hvor de blant annet utfører FDG PET/CT-undersøkelser på dyr – nærmere bestemt rotter. Dette var en unik og lærerik opplevelse, da vi fikk innblikk i et forskningsprosjekt som undersøkte forskjeller i insulinproduksjon mellom hann- og hunnrotter, samt hvordan diabetes utvikler seg under ulike forhold. Det var fascinerende å se hvordan avansert bildediagnostikk brukes til å forstå biologiske prosesser på et så detaljert nivå.

For å binde sammen hele prosessen jeg har beskrevet i tidligere blogginnlegg – fra produksjonen av den radioaktive isotopen F-18, til koblingen med FDG på legemiddelproduksjonslaben og videre til kvalitetskontrollen på QC-laben – fikk vi også være med en lege for å se de faktiske bildene som genereres av PET/CT- og PET/MR-undersøkelser. Dette var en fantastisk mulighet til å få en grundig innføring i hvordan disse bildene tolkes og brukes i diagnostikk. Legen forklarte hvordan ulike patologiske tilstander visualiseres i bildene, og hvilke fordeler denne typen behandling og diagnostikk kan gi for pasientene. Det var inspirerende å oppleve hele prosessen fra start til slutt og se hvordan hvert ledd i kjeden bidrar til nøyaktige diagnoser og bedre behandling.

Til slutt nevnte jeg tidligere at vi jobber med et prosjekt som del av praksisoppholdet. Oppgaven vår går ut på å identifisere et radioaktivt isotop som kan brukes til diagnostikk eller behandling, sette oss grundig inn i bruksområdene, og deretter utarbeide en oversiktsartikkel om isotopen som vi skal presentere for avdelingen. Vi valgte å fordype oss i isotopen Astat-211, en spennende isotop med stort potensial. Gjennom arbeidet har vi oppdaget mange nyttige bruksområder for Astat-211, spesielt som tracer i medisinske sammenhenger.

Det har også vært interessant å se at det allerede finnes noe forskning på denne isotopen, og resultatene viser lovende prognoser for dens anvendelse innen kreftbehandling og andre terapeutiske områder. Dette arbeidet har gitt oss verdifull innsikt i hvordan forskning og innovasjon bidrar til utviklingen av nye diagnostiske og terapeutiske metoder, og vi ser fram til å dele funnene våre med avdelingen.

Takk for meg!

Hilsen Lars T. Blikom