Hei! Mitt navn er Andrea, og sammen med Alise, er vi i praksis på Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssykehus, dette semesteret. Denne avdelingen behandler kreftpasienter med ikke-kirurgisk kreftbehandling, altså stråleterapi og medikamenter. Avdelingen har 6 strålebehandlingsmaskiner der mellom 140 og 160 pasienter blir behandlet hver arbeidsdag.

Det finnes flere ulike seksjoner under denne avdelingen og vi skal være mest på Seksjon for Medisinsk fysikk. Denne seksjonen har ansvar for service og vedlikehold av strålebehandlingsutstyret, doseplanlegging og de strålefysiske prosessene i forbindelse med stråleterapien. I tillegg hjelper seksjonen til på alle avdelinger ved sykehuset som bruker stråling til diagnostikk og terapi. Til nå har vi fått et innblikk i den daglige driften til seksjonen. Vi har fått følge fysikerne på deres ukentlige seksjonsmøter og andre planleggingsmøter. Der har vi sett hvordan de samarbeider og diskuterer ulike problemstillinger med hverandre og tverrfaglig med andre yrkesgrupper.

Vi har også fått lære en del om hva som skjer fra en pasient får henvisning til stråleterapi til selve behandlingen. Når en pasient har fått bekreftet kreft eller forstadier til kreft og er henvist til strålebehandling, blir de satt opp til et nytt CT-bilde på kreftavdelingen. Computer tomografi, CT, er en undersøkelse som benytter røntgenstråling til å lage 3D-bilder av kroppen. Formålet er blant annet å kartlegge område som skal behandles og for å posisjonere pasienten på en best mulig måte, som lett kan gjenskapes ved strålebehandlingen. Posisjoneringen er svært viktig da en vil gi ønsket dose til målvolumet, men samtidig sikre minimal dose til risiko-organer og friskt vev. For at pasienten skal plasseres likt hver gang, blir CT-bilde brukt som utgangspunkt. Dette er grunnen til at pasientbordene i CT-maskinene på kreftavdelingen er flate, slik som i strålebehandlingsmaskinene. Det var veldig interessant å være med stråleterapeutene under slike avbildninger og behandlinger, der vi fikk se bruken av ulikt fikseringsutstyr, da område som skal bestråles vil påvirke hvordan pasienten må plasseres. Hvis målvolumet er ved bekkenet holder det som regel at pasienten ligger flatt med en pute under beina. Dersom brystområde skal behandles, ligger pasienten med armene over hodet, hvis det lar seg gjøre. Mens ved stråling av hode-hals området, lages en fikseringsmaske.

Under både CT-undersøkelsen og strålebehandlingen befinner pasienten seg alene i behandlingsrommet. Behandlingsrommet har stråletette vegger for å verne personell og andre for strålingen. De ansatte vil overvåke pasienten på en skjerm fra et kontrollrom ved siden av, hvor de har også mulighet til å kommunisere med pasienten. Bildet nedenfor viser en av strålebehandlingsmaskinene på Haukeland, der den øverste delen av pasientbordet og en fikseringsmaske for behandling av målvolum i hode-hals området vises.

Før en pasient får strålebehandling, blir det laget en doseplan tilpasset pasienten. Til dette brukes programmet Eclipse (Siemens-Varian, Palo Alto). Vi har brukt en del tid på å bli kjent med dette programmet, der vi planla behandling for et vannfantom. Først tegnet vi inn ønsket stråleområde (PTV), samt organer. Deretter lagde vi ulike planer og sammenlignet kvaliteten deres. Nedenfor kan du se et bilde fra prosessen, som viser fantomet i xy-, zx- og yz-plan, for henholdsvis gitt z, y og x, samt en 3D-modell. Den gule sirkelen viser bevegelsesbanen for to felt.

Alise skal fortelle mer om doseplan og selve strålebehandlingen i sitt innlegg. Jeg gleder meg til å lære mer denne høsten!

-Andrea